• 25.03.2017, 22:44

A little helping hand to education


ELIMU - som betyr utdanning på swahili, organisasjonen jeg er med i. Vi støtter ti jenter og en gutt i Tanzania til å få utdanning, og fikk under oppholdet ordnet ett møte. 



I Tanzania, som i mange andre land, har unger og tenåringer ambisjoner og mål, håp og drømmer. Ett stort flertall vet hva de vil, og de ønsker en utdanning. Det som gikk igjen hos mange vi pratet med var sykepleier/lege, politi og lærer. De har ståpåvilje, og de vil så gjerne lære. De er smarte, og de har så fine og bra egenskaper. GODE ting å komme med! Problemet er omstendighetene som ikke er lagt til rette. Penger som ikke strekker til, eller andre problemstillinger. 

Vi ville derfor benytte oss av muligheten vi har, til å støtte ungdommer til å få gå på skole - og følge veien de har lyst å gå. Se at de får vokse og lære, og være med på å lage den neste generasjonen som tar over - som en god generasjon. 

Skolene lå også ganske fint til, naturen fascinerer meg. Blant annet fikk vi ta bilde med Kilimanjaro i bakgrunnen, det var fantastisk fin utsikt!  Bilturene derimot var ekstremt humpete( for såvidt uansett hvor vi skulle), varme og klamme. Men samtidig likte jeg bilturene godt, kanskje på grunn av alt vi fikk se langs veien. Det var spennende. Anyways! 


Vi møtte jentene over to dager, på forskjellige skoler. På tross av litt småproblem med å forstå hverandre - forsto vi nok til å se at de trives på skolene, og er glade og takknemlige for muligheten. Det var fine møter, og spesielt noen av de var ekstra sterke. Fint å se at det arbeidet organisasjonen legger ned her hjemme, faktisk utgjør en forskjell der nede. At pengene vi samler inn når ut til å hjelpe, bygge og opprettholde. 



 
"Fremtidshåp for de små" - mer info om arbeidet på nettsiden vår. Her står det også litt om de forskjellige vi hjelper om du er interessert i litt bakgrunn av de osv. 

 

  • 24.03.2017, 16:30

ett lite comeback


De siste dagene i Tanzania var internett for dårlig til å laste opp bilder, så jeg kom bare til dag 3. 



Har lenge tenkt på om jeg skulle dele mer. Dele bilder, tanker og filmer. Men kom liksom aldri så langt. Tiden etter jeg kom hjem trengte jeg absolutt til å bare fordøye det jeg hadde sett og opplevd, og synes det var vanskelig å snakke og fortelle når folk spurte de første ukene. Hvordan forklarer man slike tilstander? Men etter en stund klarte jeg å fortelle litt om historiene, fortelle om barna. Det som var bra, og det som var vondt. 

Jeg har nå endelig tatt meg tid til å sette meg ned igjen, ta opp igjen minnene og gå gjennom oppholdet i både film og bilder. Det er fint, og jeg lengter tilbake til så og si alt. Noen tårer ble det også, både fordi jeg savner de - og fordi jeg har så mange spørsmål. Hvordan har de det nå? Hvordan er tilstanden? Blant annet. 

Det er rart hvordan jeg der nede var litt smådesperat etter å komme tilbake til Norge, for å innrømme det. Hele oppholdet hadde jeg en liten sånn innvendig, hemmelig nedtelling til hjemreise. Det var nytt, mange inntrykk - og du kjenner liksom på hele kroppen at du er på andre siden av jorden. Borte fra venner, familie. Borte fra den vanlige tryggheten man er vant til. Samtidig som jeg virkelig elsket å være der, å få være med å fysisk merke at jeg gjør en forskjell. Å få møte desse herlighetene, se kulturen og møte mennesker som var så godhjertet. Jeg lærte mye der, som jeg må prøve å bli flinkere å huske på nå i ettertid også. Jeg tror kanskje den "jeg vil hjem"-følelsen hadde vært lettere nå, når jeg allerede har vært der en gang. Men inntrykkene er nok vonde og sterke hver eneste gang. 

Men jeg merker at inntrykkene ikke er like sterke lengre. De er sterke, bare ikke på den måten da jeg nett kom hjem. Og det er bra, det er ikke godt å gå rundt i en boble som jeg gjorde i starten. Føltes som om kroppen min var i Norge, og hjertet mitt og hodet mitt var lagt igjen hos barna i Tanzania. Det er noe av det merkeligste jeg har opplevd - å være så fjern. Så ekstremt på en annen planet, liksom. 

Jada, mas mas. Hehe, mange tanker oppi hos meg. Savner det å skrive, formidle og dele. Har derfor bestemt meg for å ta for meg litt etter litt av resten av Tanzania-turen, og fortelle litt mer om det vi gjorde på resten av oppholdet. Dele mer bilder, videoer. Og kanskje etterhvert etter det også komme med noen innlegg innimellom. Jeg vil så gjerne det i blant, men føler det er upassende og kleint av en eller annen grunn? Må komme meg over det, ass. 

Har av både kjente og ukjente fått spørsmål både rett etter jeg kom hjem, men også nå i ettertid - om jeg skulle dele mer. Så ja - nå vil jeg det. Er klar for det. Gleder meg egentlig til å ta det opp igjen, skrive om det igjen. Prøve å huske hva jeg følte der og da. Spennende. Så får vi se hvordan dette går, haha. 



Dette er forresten meg. Jeg er blitt brunette igjen, men kommer til å være blond på alle Afrika-innleggene, haha. 

It´s good to be back! Snakkes snart, da♥ 

Search

Bloggdesign

hits