• 06.10.2016, 20:36

Tanzania - DAG 1


Hei fra Tanzania!

Etter ett langt døgn med reising var det godt å komme seg til hotellet i gårkveld og få sove igjen. Reisen hit gikk veldig fint, selv om alle var ganske kjørt når vi endelig var fremme. Det var en påkjenning å plutselig være her, trodde ikke jeg egentlig kom til å reagere no særlig. Men da vi først kunne slappe av, og få legge oss - kjente jeg at jeg var langt borte fra alt jeg kjenner og er vant til. Men dagen i dag har gått fint, og jeg har funnet meg til rette på hotellet og med den tanken av at jeg faktisk er i Afrika.

I dag har vi vært å besøkt en organisasjon som heter Kiwakkuki, som arbeider med HIV og aids. Fikk først en del informasjon om det, og ble presentert for folk - før vi fikk litt å spise og te. Etter en stund her, kjørte vi videre. Det ble noen timer i bil, på en veldig ustabil, humpete og skeiv grusvei oppover mot små landsbyer og litt mer "forlatte" plasser. På bilturen såg vi så ekstremt mye jeg kunne ha stoppet opp for å tatt bilde av, folk jeg kunne tenkt meg å snakket med, barn som gir sterke inntrykk og generelt så fikk vi se litt hvordan folkelivet var. Det var fint, veldig annerledes enn det som er min virkelighet.

Vi fikk besøke en HIV og aids klinikk, og møtte mange som var der for å teste seg, få veiledning eller få medisiner. Det som overrasket meg mest var hvordan de møtte oss. På tross av at mange av de sikkert var i en situasjon der de skal få svar på om de er alvorlig syke eller ikke - så møtte de oss med smil og godt humør. Vi var litt med noen unger, og det virker som de er veldig fascinert av Snapchat, og selfies sånn generelt, haha. Så skjønne!

Jeg blir glad av å se hvordan ungene her behandler hverandre. Passer på hverandre, bryr seg. Og veldig mange av de vi kjørte forbi smilte, ropte og vinket til oss. Noen begynte å springe etter bilen også. Noen såg også veldig skeptiske og skremte ut, men det forstår jeg jo. Mange av bildene som ble tatt i dag ble tatt fra bilvinduet, og er derfor litt utydelige. Men synes uansett det gir litt innblikk i hvordan ting er her. Men når det er sagt så må man være her i egen person, og kjenne det på kroppen for å skjønne det helt. Så uvirkelig. Så fint. Så trist. Alt på en gang! Vi skjønte ikke hverandre i dag, så det var bare smilet som var kommunikasjonen med barna. Men det var egentlig fint, det.

Gleder meg til å se mer. I morgen skal vi besøke en skole, så det blir spennende.

Search

Bloggdesign

hits